Forfattarmøte med Håvard Rem

 

- Velsigning for vår tid?

RemFotoKristianJacobsen-e1486300235315.jpg

Florø kyrkje, fredag 16. mars kl 20.30

For mange av oss gjev teateret, det visuelle inntrykk, våre eigne erfaringar ei større oppleving og forståing av bibeltekstane. Håvard Rem har laga ein trilogi, tre monologar, om tre ulike kvinner som fortel om deira forhold til Jesus. Det gjer at evangeliet vert opna på nytt og vi ser andre nyansar enn før. Vi møter Miriam, tanta som er til stades når han blir fødd, Maria Magdalena, som følger han under vandringane hans og til slutt Maria, mora som er til stades når han blir krossfesta. 

Den første monologen heiter "Miriam si forteljing - Juleevangeliet". Her skriv Rem om menneska og omstenda ved Jesu fødsel, og historia vert fortald av Josef si syster, Miriam. Denne monologen vart framført i kyrkjer av Idun Losnegård i førjulstida i 2016 og 2017. 

Når vi no nærmar oss påske har teateret première på den andre monologen i rekkja: "Maria Magdalena - Jesu virke". Her møter vi Maria Magdalena, formidla av Reidun Melvær Berge, som fortel om hennar møte med Jesus og det som hende natta før palmesøndag. I framsyninga fortel Maria at Jesus redda henne frå galskap og prostitusjon, og at ho hadde eit nært forhold til han. På Jesu tid var kvinnene sårbare og i ein utfordrande situasjon sosialt. Dersom dei ikkje hadde ein mann til å verje seg var dei sæskild utsette. Gjennom Maria kjem vi nærare Jesus, men òg nærare eit historisk faktum som ofte hamnar i skuggen. I følget til Jesus var det fleire kvinner, mange av dei redda frå vonde ånder og sjukdom. Dei hadde ein plass i lyssirkelen rundt leirbålet saman med disiplane, og dei risikerte livet ved å reise rundt og misjonere.  

Forfattar Håvard Rem ønskjer at publikum skal sjå på historia med dagens auge: «Det vi i dag forstår som traume og psykiatri, blei den gongen sett på som vonde ånder. For meg som vaks opp i pinsemisjonen, er ikkje det så fjernt. På 60- og 70-talet dreiv dei framleis på med demonutdriving, og av ein eller annan grunn var det ofte kvinnene som var gjenstand for utdrivinga.» 

Etter premièren på "Maria Magdalena - Jesu virke" inviterer vi, i samarbeid med Kinn sokneråd og Rom for ord, til forfattarmøte med Håvard Rem. I tillegg byr soknerådet på ein kopp kaffi eller te. I samtalen vil Rem formidle tankane bak framsyninga og kvifor han meiner at det er viktig å få fram denne sida av bibelforteljinga. Sokneprest Knut Magne Nesse leier samtalen, og det er også høve til å stille spørsmål frå salen. 

 

Førde bibliotek 17. mars kl 16.30

- Men då sa han: La dei små borna komme til meg! Og hindre dei ikkje. For Guds rike høyrer slike til! Maria Magdalena ser inntrengande på meg, tårene renn nedover kjakane. Hendene knyter seg, opnar seg, knyter seg att. Forstår eg kva ho fortel? Kor ufatteleg det er? Så breier eit varmt smil seg i det tårevåte fjeset. Orda flyg frå munnen hennar: Om å få sitje ved bålet, diskutere og lære. Bli høyrt. Bli sett. 

-Eg vil spørje Håvard Rem om korleis det er å arbeide kunstnarleg med forteljingar som er heilage for folk. Soknepresten på Jølster, Silje Sørebø leier samtalen når Håvard Rem kjem til Førde bibliotek neste laurdag 17. mars. Høvet er Sogn og Fjordane teater si dramatisering av monologen hans ”Maria Magdalena – Jesu virke” med Reidun Melvær Berge i hovudrolla. Arrangementet er eit samarbeid mellom teatret, Førde bibliotek og Rom for ord. 

-Heile tolv gonger er ho nemnd i bibelen, forklarer Silje Sørebø, og held fram: Men berre kort kvar gong. Vi får ikkje vite mykje om henne, anna enn at ho må ha vore viktig i fellesskapen kring Jesus. Gjennom dette manuset veks ho fram som ei plaga kvinne først, men så som ei av dei Jesus frelste og heila. Eg er nyfiken på kva Håvard Rem trur! Er dette sanningar for han? Og kvifor legg han orda i munnen på ei av kvinnene kring Jesus? Alt dette vil eg spørje han om, seier Silje. 

Tilbake i prøvesalen lausnar Reidun lange lokkar frå sin eigen kortare frisyre. -Kor mange minutt brukte vi i dag? spør ho regissør Marit Østbye. 

Eg går ut den kalde vintersola, men det er som om nokon held varmt om handledda mine. 

Forteljingane eg har høyrt sidan eg var lita, om dei små borna som fekk komme fram og dei fem tusen som fekk fisk og brød, tek ei ny form. Annleis enn i glansbilda vi fekk på barneforeninga og teikningane i kristendomsboka. Maria si fortviling, opprør og sorg er ikkje annleis enn for mange kvinner i mi tid. Ikkje annleis enn mi eiga, somme tider. 

Velsigninga i å bli sett, høyrt og trudd på, er frelsa vi kan gje kvarandre. 

Og kanskje følgjer nokon stega mine mot bilen. Og ser at dei er rolegare.

 

Arrangementa har fritt tilgjenge.

Foto: Kristian Jacobsen